Futuristic

Her kommer en serie tilfeldige utsagn og observasjoner jeg gjør i skrivende stund. Ye be warned!
Hvorfor jeg valgte å skrive dette eller i det hele tatt å opprette denne lille siden vet jeg ikke. Rett og slett, ikke spesielt nøye gjennomtenkt altså, så jeg har hverken mål eller mening, dette kan altså bli ganske så teit.

For øyeblikket sitter jeg på rommet i leiligheten jeg og veninna mi nettopp flyttet inn i, og det er lite nok til at jeg allerede har klart å rote. Mest sengeteppet og puter fra sengen jeg for øyeblikket okkuperer selv, men også klærne jeg hadde på i går, vesker og litt skoleting, det vil ta meg rundt 5 min å rydde opp. Men siden jeg har slått fast at jeg er svimmel, kvalm og generellt sett i fårlig form, så venter jeg med det også. Jeg sier det også, for akkurat nå, av samme grunner venter jeg også med lesing til eksamen. FARLIG! Lite motivasjon kan skyldes at jeg egentlig ikke vil gjøre dette mer, det er for teoretisk, jeg er _ikke_ et teoretisk menneske. Men det har sikkert også mye med det faktum at jeg aldri husker navn, årstall og slike rare ting (det henger vell forsovidt sammen med den første grunnen min) eneste navnet jeg husker uten å nøle er en viss Badcock, men slikt må man jo bare huske. Noe annet er umenneskelig.

Men tilbake til noe mer hyggelig og lettere å ta tak i. Leilighet. Frihet. hvis man ser bort ifra pengene man tidligere ikke har visst hvor de har blit brukt nå skal prukes på husleie, strøm, mat, internett(det prøvde jeg å leve uten, det gikk ikke) ja, masse masse, samtidig som jeg vi ha råd til å gjøre ting, dra en tur ut eller to, konserter, kafébesøk, kino, dra hjem, alt slikt, jeg må jobbe mer neste år, hvis det er her jeg blir. Får se, ble litt dårlig planlagt med søkingen i år, bare en i Tromsø, og jeg vet nå ikke helt va jeg egentlig mener om den, men det går sæ vell tell som vi sier her i nordens Paris (og resten av landsdelen forsåvidt). hadde man bare hatt en plan eller omså bare en liten idé om hva man ville bli når man ble stor så hade det kanskje vært lettere å planlegge, men det gjør man ikke. Kan heller ikke gå tilbake til mine tidligere drømmer, jeg ville bli en stjerne, ikke de du ser på himmelen, men en popstjerne, skuespiller, hva som helst egentlig, bare det var noe jeg ble beundret for og jeg fikk alt jeg så menneskene i blader og på mtv hadde(jeg var mtv-vrak fra jeg var rundt 3 år, derfor husker jeg musikkvideoer der andre husker opplevelser), og egentlig så synes jeg at jeg fortjener det nå også. Jeg vil gjøre noe jeg er skikkelig god på, og som alle beundrer. Jeg synes jeg skulle vært berømt! Jeg hadde vært et godt forblide også. Jeg har alltid på meg undertøy(bortsett fra i dusjen og andre opplagte steder), det blir aldri sluppet e sexfilm med meg involvert, og la oss bare innse det, jeg er kul og tøff!

Det var alt jeg hadde på hjertet i denne stund, nå bør jeg vell egentlig trosse min svimmelhet, kvalme og generelle syke tilstand og gjøre et par av de tingene jeg har utsatt.

Takk o hei, leverpastei!