Et bittelite forsøk på å være filosofisk (Phil Osophical lol. kanskje?):

Jeg synes det er veldig rart at når mennesker forsvinner ut av livet ditt, blir de ikke borte. Livene beveger seg bare i en annen bane enn ditt. Ting skjer i andres liv også. Ting du ikke vet om. Lykkelige og triste. Det er rart. De lærer (forhåpentligvis) av nye erfaringer. Forandrer seg.
RART. Men ikke egentlig.