Tankene som surrer i hodet mitt nå etter å ha fullført siste eksamen(som det er svært blandede følelser rundt) og en uke med ferie er framtidsrelatert.
Jeg har ikke kommet så veldig langt i planene mine om utdanningm hvor jeg skal ende opp og alt som det virker som om alle rundt meg har funnet ut.
Ja, jeg er fortsatt ung, men en utdannelse tar tid, og jeg vil gjerne være på den berømte sikre plassen i livet før jeg er 30.
Spørsmålet er vell egentlig hvor mye man skal satse på sine hemmelige ønsker og drømmer. Når skal man se seg nødt til å gi slipp på frykten for å feile, forran verden, familie, venner, og deg selv? Hvor går gensen mellom realistiske og urealistiske drømmer? Man vet det aldri før man har prøvd, det forstår jo jeg også, men jeg skulle gjerne likt å vite om det er verdt det før jeg kaster meg ut i noe.
Jeg er all for å lære noe om meg selv, men jeg vil helst ikke lære at jeg ikke mestrer det jeg har villet så lenge.
Feig? kanskje. Kanskje jeg bare trenger litt tid på å forberede meg selv for det største skrittet jeg har tat på en god stund. Kanskje jeg skal la meg selv prøve, og også tillate meg selv å feile. Prøver jeg ikke, garanterer jeg ikke bare at jeg ikke feiler, men også at jeg ikke vinner.
Dette var meget oppklarende! Takk for tiden!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar